Tidenes 17.mai

Denne "17.mai"-en har vært den beste på mange år. Om ikke den beste :) Dagen startet med en nydelig 17.mai-frokost hos Marianne sammen med 3 av hennes venner.
Deretter bar det nedover til byen for å se på toget. Marianne og jeg mistet vennene hennes p veien.. Ops.. De gikk litt seint da.. Men vi ble i tillegg møtt av Elisabeths bilde åsyn og grønne mokasiner i byen.
Her har vi Marianne og jeg. I år gikk det i rødt, hvitt og blått for min del, første gang jeg har hatt det siden barneskolen. Jeg hadde jo ikke bunaden her så noe måtte jeg jo gjøre for å vise tilhørighet til Norge ;)

Etter toget var ferdig gikk vi å kjøpte is, cappuchino og "noen" dro også for å kjøpe sukkerspinn. (hehe, Ole Jørgen raget en halvmeter over alle andre i sukkerspinnkøen...)

Etter dette var det festmøte på Tabernaklet. Nasjonalsangen og andre godlåter, 17.mai tale og bespisning etterpå. For min del blei det pølse og brød (eller hot-dog som de sier her) og is. For de andre ble det rømmegrøt og spekemat og vannkringle.

Senere på kvelden bar det bort til Eunice og Kristin som haded åpnet dørene sine for kvelden. Her ser man noen av de flotte folka som var der, nærmere bestemt Ole Jørgen, Elisabeth, Maria Rakel og Charlotte.

Og her er Birgitte (tror jeg), Anne Kathe og meg.

Og nei, jeg har ikke tatt bilde av tv'en.. Men de som står på verandaen og griller. Det er Linda som står å vinker utenfor vinduet.


Maria Rakel liker ikke helt å se normal ut på bilder, men kjære tid... Jeg skal ikke dømme...

Nærmere kl 23 dro vi ned til byen for å se på fyrværkeriet. Og hvorfor gliser Ole Jørgen så? Jo, fordi han har to så flotte damer (hehe) ved siden av seg... "Det æ'kke vanskelig å smile naturlig nå!"

Og her er Maria Rakel, Elisabeth og Åsmund.

Fyrværkeriet var fantastiskt! Jeg har aldri sett så store raketter før! De lyste opp hele himmelen! Nyttårsaften hjemme blir aldri den samme nå..

Vi sto under et blomstrende tre og dermed endte vi opp med blomster i håret også...

Som en avslutning på kvelden dro vi på tivoli! Og folk som kjenner meg vet at jeg elsker karuseller så her kosa jeg meg maks! Når dette bildet ble tatt var jeg høyt oppe i en heftig karusell. Maria Rakel skulle passe veska mi, men fant ut at hu heller ville ta bilder med kameraet mitt.. Her er en glisende Elisabeth og Gina. Vi rakk bare å ta to karuseller.. Sånt skjer når man kommer til tivoliet et kvarter før stengetid. Men til gjengjeld var den siste karusellen (tekoppene) gratis! Og den gikk skikkelig fort! Blei snurra hele tiden! Konge! Og så var klokka blitt 0.01 og da var det ikke lengre 17.mai...

Sommer og sol

Og hva har jeg så gjort den siste tida? Det har vært strålende vær her i Bergen en god stund nå. Hvem skulle vel tro at vi skulle få gå i skjørt og t-skjorte så tidlig i mai her? Jeg har fått anledning til å grille et par ganger i det fine været og rette og slett bare kose meg ute. Har lest litt til eksamen også da... Ute, vel og merke...

Forrige helg dro Lars Marthin, Linn, ei vennine av Linn, Marianne og venner av henne og jeg ut å en park i Sandviken for å grille og spille Kubb. Kan ikke si at jeg er noen racer i det. Jeg kaster rett og slett som en jente... og det er ikke alltid like greit når hensikten med spillet er å treffe og felle motspillernes treklosser (på andre siden av banen). De første omgangene vi spilte så var vi delt inn i to lag, det var førskolelærerene mot de som ikke var førskolelærere.. De andre banka oss... Hver gang.... Men etter at de ble lei av å slå oss fikk vi spille alene. Derfor delte vi oss. Marianne og jeg på et lag og de tre andre på det andre laget. Og nå skal det sies at marianne og jeg ble gode! Hehe. Nå banka vi de. Og det var godt for en stakkars sjel å vinne litt. Så derfor ble vi så glade at vi måtte jo bare ta seiersbilder. Jeg må si at jeg er en bedre taper enn jeg er vinner ;)
Dagen etter hadde jeg blitt lurt med på en tur over Vidden. Vi var vel en gjeng på 10-12 stykker. Været holdt fremdeles og det var bare nydelig å gå der oppe. Varmt og godt, samtidig som det var en liten vind som avkjølte oss slik at vi ikke kokte over i alle oppoverbakkene (Vi gikk tross alt fra Fløyen til Ulrikken... Unødvendig mye stigning det). Vi startet rundt halv tolv og kom frem til Ulrikken i fire-tida. Da syns vi det var på sin plass å ta seg en is og bare nye sola litt til. Det hadde vi fortjent.

Lame!

Jeg har ei venninne i klassen min som alltid har drømt om å starte jenteband. Dette har blitt diskutert mer eller mindre seriøst på vorspill omtrent siden vi startet på høyskolen. Da var det fullt engasjement blant jentene i klassen, men når alt kom til stykket feiga de fleste ut. Men i dette skoleåret har Nina Maries drømmer blitt til virkelighet! Nina lurte med 3 av oss andre og vi startet et jenteband! Ida Lomelune på bass, Ida M på piano og vokal, Nina Marie på trommer og jeg på vokal og litt piano (når jeg fikk muligheten.. som oftest blir jeg jaget bort. Noe de fleste vil forstå hvis de hadde hørt meg spille. Ei venninne av meg mente jeg hadde litt sånn ompa-stil når jeg spilte.. Tror ikke det var positivt ment). Så med øvelser hver tirsdag med blodslit og hard disiplin blei vi nesten gode til slutt!

Men vi trengte et navn... Vi fant ut at vi måtte hete Lame! Som i det engelske ordet for kjip og (min oversettelse) harry! Vi er ikke verdens beste band og nå gikk vi inn for å være litt lame! På siste øvelse spilte vi til og med inn kassett med en diktafon! Hvis ikke det er lame så vet ikke jeg!

Men siden jeg reiser til neste år mangler plutselig lame en vokalist! Så hvis noen skulle ønske seg å bli med så er det bare å si ifra så ikke dette fantastiske bandet går i oppløsning! Klart det ikke blir helt det samme etter at jeg ikke er med.. Hihi, men andre banmd har klart seg uten den første vokalisten. Dette blir nok ikke det siste man hører fra Lame!